Hopp til innhold

University of Oxford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
University of Oxford
Latinsk navnUniversitas Oxoniensis
MottoDominus Illuminatio Mea
'Gud er mitt lys'
GrunnlagtUkjent, undervisning siden 1096[1]
TypeOffentlig universitet
BeliggenhetOxford, England
Studenter18 431 (2006)
Skolepenger28 732 GBP (£) (2019)
MedlemskapIARU
Russell Group
Coimbragruppen
Europaeum
EUA
LERU
'Golden Triangle'
Nettstedhttps://ox.ac.uk/ (engelsk)
Kart
57 nummererte markører
1 = Bodleian Library
2 = All Souls College
3 = Balliol College
4 = Blackfriars
5 = Brasenose College
6 = Campion Hall
7 = Christ Church
8 = Corpus Christi College (Oxford)
9 = Exeter College
10 = Green Templeton College
11 = Harris Manchester College (Oxford)
12 = Hertford College
13 = Jesus College
14 = Keble College
15 = Kellogg College
16 = Lady Margaret Hall
17 = Linacre College
18 = Lincoln College
19 = Magdalen College
20 = Mansfield College
21 = Merton College
22 = New College
23 = Nuffield College
24 = Oriel College
25 = Pembroke College
26 = The Queen's College
27 = Regent's Park College
28 = St Anne's College
29 = St Antony's College
30 = St Catherine's College
31 = St Cross College
32 = St Edmund Hall
33 = St Hilda's College
34 = St Hugh's College
35 = St John's College
36 = St Peter's College
37 = St Stephen's House
38 = Somerville College
39 = Trinity College
40 = University College
41 = Wadham College
42 = Wolfson College
43 = Worcester College
44 = Wycliffe Hall
45 = Reuben College
46 = Oxford Department of International Development
47 = Department of Computer Science, University of Oxford
48 = Rothermere American Institute
49 = Ruskin School of Drawing and Fine Art
50 = Oxford Centre
51 = Oxford Centre for Diabetes, Endocrinology and Metabolism
52 = Department of Physics, University of Oxford
53 = Nuffield Department of Medicine
54 = Magdalen College
55 = Somerville College
56 = McDonald Centre
57 = Ashmolean Museum collections
University of Oxford
51°45′39″N 1°15′13″V

Radcliffe Camera, en av de mest kjente av universitetets bygninger

University of Oxford (norsk: Universitetet i Oxford) ligger i byen Oxford i England og er det eldste universitetet i den engelsktalende verden. Ved siden av University of Cambridge, er Oxford et av Storbritannia fremste universiteter. De to rivalene har konkurrert med hverandre i lang tid, men er samtidig på mange måter så like at de ofte går under fellesnavnet Oxbridge.

Det er usikkert når universitetet ble grunnlagt, og det kan vel være at det skjedde som en kjede av begivenheter og ikke som en enkelthendelse. Det er historiske indikasjoner på at det ble undervist i Oxford så tidlig som i 1096. Det er et kollegieuniversitet, hvor studentene ikke er direkte tilknyttet universitetet sentralt, men i stedet er underlagt ett av de mange kollegiene som ble opprettet på forskjellige tider og med forskjellige formål.

Det er ikke mulig å tidfeste grunnleggelsen sikkert, og mye tyder på at den ikke skjedde som en enkelthendelse. Det første beviset for at det ble gitt undervisning på høyt nivå i Oxford er fra 1096. I 1167 forbød Henrik II engelske studenter å studere i Paris, og Oxford begynte da å vokse raskt som læresenter. De første studenthallene, som senere ble kollegier, er fra denne perioden.

I 1209 ble universitetet oppløst, som en følge av drapet på to studenter. Dette førte til grunnleggelsen av universitetet i Cambridge. 20. juni 1214 ble det gjenopprettet, etter at den pavelige legaten Nicholas de Romanis hadde forhandlet frem et charter. Den formelle statusen som universitet ble bekreftet først i 1571, under Act for the Incorporation of Both Universities. Det formelle navnet ble The Chancellor, Masters and Scholars of the University of Oxford.

En kjent hendelse i universitetets historie er St. Scholasticas dag-opptøyene den 10. februar 1355. Etter en disputt om øl mellom studenter og borgere på et skjenkested, forekom det flere væpnede sammenstøt mellom de to gruppene de neste to dagene. 63 studenter og forskere og omkring 30 borgere ble drept. Disputten ble avgjort rettslig, i universitetets favør. Den 10. februar hvert år måtte byens borgermester og rådmenn gå barhodet gjennom byen, og betale en penny for hver av de 63 drepte universitetsmennene. Denne boten ble avskaffet i 1825, da borgermesteren nektet å utføre seremonien.

Oxford er et kollegieuniversitet og har en sentralenhet med forskjellige fakulteter og avdelinger, som tar seg av administrative oppgaver, inkludert drift av biblioteker og forskningslokaler, samt 39 kollegier og 5 «permanente private haller» (PPH'er). Alle studenter må tilhøre et kollegium eller en PPH, og det er disse enhetene som har hovedansvaret for selve læringen for laveregradsstudenter. All eksaminasjon foregår imidlertid på universitetsnivå, og det er også universitetet som tildeler gradene. Kollegiene har forskjellige nivåer, slik at noen bare tar imot studenter på mastergradsnivå eller høyere. I dag er alle kollegiene for både kvinner og menn.

Sentralenheten har en oppbygning som ligner andre universiteters struktur. Den er inndelt i avdelinger etter studieemne, og disse har en viktig rolle i utdanningstilbudet på flere nivåer, spesielt i forhold til organisering av forelesninger og klasseundervisning, og eksaminering av studentene. De er også viktige forskningsenheter, ofte finansiert av eksterne enheter.

Den lovgivende forsamlingen er House of Congregation («Forsamlingshuset»), som omfatter alle akademikere som underviser. En annen forsamling, Convocation of the University of Oxford, omfatter alle studenter, og var tidligere en lovgivende forsamling. I dag er dens funksjon sterkt begrenset, og den viktigste oppgaven er å velge universitetets kansler. Den utøvende myndigheten ligger hos University Council, og består av visekansleren, avdelingsoverhodene og valgte medlemmer av Congregation, samt observatører fra studentunionen. Det finnes også et Ancient House of Congregation, som overlevde moderniseringen i det 19. århundre, men hvis eneste oppgave er å tildele grader.

Det akademiske året består av tre trimestre, hver på åtte uker. Trimestrene har navn etter religiøse fester ved begynnelsen av hver periode, en levning fra universitetets religiøse opphav. Michelmas Term varer fra tiden rundt mikkelsmesse i begynnelsen av oktober til begynnelsen av desember; Hilary Term normalt fra tiden rundt festen for Hilarius av Poitier den 13. januar til rett før påske (den flyttes nå ofte slik at avslutningen ligger kort tid før påske), og Trinity Term fra tiden rundt Treenighetssøndag etter påske, til juni. Dette er de korteste studieperiodene blant britiske universiteter, noe som medfører et enormt arbeidspress. Det forutsettes at studentene bruker de lange feriene til å forberede seg på neste trimester.

Rangeringer

[rediger | rediger kilde]

University of Oxford ble rangert som nummer 2 av 126 britiske universiteter på Complete University Guides liste for 2016[2] og som nummer 2 av 119 britiske universiteter på The Guardians 2016-liste.[3]

THE World University Rankings 2014-2015 plasserte universitetet som det 3. beste av de 500 beste universitetene i verden.[4] I QS World University Rankings for 2014[5] rangerte universitetet som nummer 5 og i Academic Ranking of World Universities (Shanghai-rankingen) for 2014 som nummer 9 av verdens universiteter.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ A Brief History of the University Arkivert 11. april 2008 hos Wayback Machine.. University of Oxford (engelsk)
  2. ^ University League Table 2016 - Complete University Guide
  3. ^ University league tables 2016 - The Guardian
  4. ^ World University Rankings 2014-15 - THE World University Rankings
  5. ^ World University Rankings® 2014/15 - QS Top Universities
  6. ^ Academic Ranking of World Universities 2014 - Academic Ranking of World Universities

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]